zzz

omtrent sånn man har vært den siste tiden det her jo... :o

Happy Merry Christmas..

Så var årets julefeiring overstått.
Litt stusselig var det jo, å våkne helt alene - uten noen julestrømpe som ventet på meg - eller Disney for den saks skyld.
Jeg hadde egentlig ingen planer for dagen, annet å ta ting litt som det kom..
Jeg gikk på posten for å poste pakke (Hadde med meg Løken som pakkesel), kjøpte meg litt mat (kylling!!), og satt hjemme hos meg selv og så på drama på tv.

Så fikk jeg melding av Ingrid som spurte om jeg ville være med å spise en litt bedre julemiddag.
Vi (Ingrid, Katinka, Tonje, Yong og jeg) endte opp på yakiniku som er et sted der man bare får masse kjøtt, også griller man det selv. Det er dyrt, men ustoppelig godt (bedre enn Hapå!..eller Prim..)

Deretter bar turen hjem til meg der vi åpnet julegaver fra hverandre, og et par flasker med alkihål. Etter noen få glass vandret vi bort til karaoke. Vi hadde egentlig forventet at stedet skulle være jam-packed siden det er ferie, og holidays og alt det der.. Så vi ble lettere overrasket da vi fant stedet nesten folketomt, og at vi fikk rom med en gang. Hei hå!
Og fram kom julesangene - før vi gikk over til å synge ballader og andre jentesanger..

Julegavene fra flokken her bestod av en hjemmelaget mobilbling fra Yong (men det er den søteste noensinne!), en bamse med løvekostyme fra Katinka og Tonje, masse post i postkassen av postmannen og en lommebok av Ingrid. Den siste var dyr, og jeg har fremdeles dårlig samvittighet over at hun kjøpte en gave til meg som kostet 10 ganger mer enn den jeg kjøpte til henne (Jeg hadde fortalt henne på forhånd hva jeg hadde brukt, sånn at hun slapp å tenke på det.. ) Ingrid sa at hun ikke brydde seg noe om det - men det gjør jeg. Hun skal få noe mer av meg senere. Jeg må bare ta ut penger først.

Nå er klokka snart halv sju om morgenen, og jeg er fremdeles ikke trøtt. Det begynner å nærme seg en gjesp - men det er også alt.
Jeg burde sove. Får besøk av en lærer fra skolen som skal komme å høre om vi har noen problemer. Jeg skal ta opp at jeg ikke syns leilighetene er verdt så mye penger som vi betaler for de. Da blir det spennende å se hva som skjer..

Men jau. I dag har man sendt hjem én eske med ting. 14 kg! 8500 yen.
dagens verdi er 7.8NoK pr. 100 yen

you do the math..

Nå skal jeg gjøre et tappert forsøk på å sove litt..

ε-(´・｀) ﾌｰ

SLITEN!

I går var jeg og Inger en tur i Shibuya.
Det var egentlig en bomtur, siden poenget med å dra dit var å dra å se Tomoya (kjæresten til Inger) spille med bandet sitt på et lite live house midt i Shibuya.
Problemet var bare at de to hadde enkelte kommunikasjonssvikter (som for eksempel at Tomoya ikke fortalte oss hvilket tog vi skulle bytte til underveis), og dermed endte det opp med at Inger og jeg dukket opp ved det stedet ETTER at bandet til Tomoya hadde spilt. Inger var litt irritert - men mest fordi hun var lei seg for ikke å ha fått sett dem, siden hun hadde gledet seg sånn..
Men, siden vi alikevel var i Tokyo, kunne vi jo likegjerne sose rundt der i noen timer.
Så vi gikk rundt og så på alle de tingene vi ville ha, men ikke hadder råd til (Inger endte likevel opp med å kjøpe seg to nye gensere og noen cd'er. Jeg nøyde meg med én cd..)
Vi tok purikura, og oppdaget brått at klokka var blitt veldig mye. Så vi dro fra Shibuya rundt halv tolv på kvelden.
Jeg skulle sove hos Inger, så vi gikk av på Chiba, og gikk hjem til henne der (det er ca 30 å gå). Vi var vel hjemme hos dem rundt kvart over tolv.. Så måtte hun og Tomoya rydde plass til én til.. (Jeg sverger, mamma.. Rommet mitt på det verste ligger rett UNDER leiligheten deres på roteskalaen..), og så snakket man litt med Tomoya - selv om han for det meste var furten, fordi han mente at konserten hadde gått dårlig.. Så klokka ble vel sånn.. ett? før man endelig fikk sove..

Inger lot meg sove lenger i dag, though. Så når hun vekket meg så hadde hun allerede dusjet, kledd på seg, sminket seg - og var i ferd med å rette ut håret.. Og Inger er ikke verdens raskeste person.. Jeg tror jeg var klar til å gå etter ca 15 minutter.
Inger spurte om jeg skulle ha frokost - men fant brått ut at vi hadde veldig dårlig tid til toget.. Akkurat tiden av veien.. Jaha, tenkte jeg og tok på meg sekken og gjorde meg klar - Inger sa hadet til Tomoya, og så trasket vi til toget igjen (en annen stasjon denne gangen, så det tok ca 20 min å gå)..
Vi kom til stasjonen AKKURAT idet toget gikk..
..så da kjøpte vi billetter (siden man kan kjøpe de når man vil..) og trasket inn å nærmeste convenient store og kjøpte oss frokost (pizzatoast-ting, sandwich og kaffe.. det var min..) og paraply, siden værgudjævler brått bestemte seg for at vi trengte regn..
Så gikk vi tilbake til stasjonen og tok et annet tog - som ikke går direkte til Togane, så vi måtte bytte på en stasjon som heter Oami.

Oami er en bedriten stasjon, egentlig når man skal til Togane - for dersom togene man tar ikke korresponderer, så kan man bli stående der og blomstre en stund - hvilket vi gjorde.. Lenge!
Vi begynte egentlig halv ti - men vi kom oss ikke på skolen før rundt ti..
Grunnet søvnmangel og matmangel, fant jeg ut at det var bedre å sove i kantina, enn å sove i timen. Heller ha en time fravær enn å ikke vise respekt for lærern..
SÅ - jeg satt i kantina og leste grammatikk og gumlet pizzatoast (jeg måtte vente til jeg kom på skolen, siden jeg ville at den skulle være varm, og damen på convenient-sjappa ikke varmet den opp for meg..), mens resten av klassen min hadde time.
Inger stakk til sin time, for å si ifra at hun var der - men siden de jobber med et større prosjekt, så trenger de ikke VÆRE i klasserommet. Så hun kom snart og slo seg ned sammen med meg i kantina.

Jeg kan ikke huske siste gangen jeg var så sliten som jeg er nå..
Masse toging, ca 4,5 timers vandring i Tokyo og Chiba sammenlagt - og å sove på GULVET under en altfor tynn dyne er ikke noe jeg anbefaler NOEN, egentlig..
MEN.. det var likevel en festlig dag i Tokyo.
Jeg og Inger hadde det riktig så festlig der vi gikk og kikket på gutter og klær og ting. Se men ikke røre - eller kjøpe for den saks skyld.
Er nesten litt stolt for ikke å ha kjøpt mer enn den ene cden.. Penger er jo ikke akkurat det jeg har mest av - men den cdn har jeg ønsket meg LENGE nå.. så da tillot jeg meg det.

Jeg liker ikke at det ligger en internettregning i postkassa mi akkurat nå *stirre olmt på den*
..var det ikke en eller annen filosof som sa at dersom man ikke sanser det, så finnes det ikke. Så hvis jeg ikke SER den, så kanskje den blir borte.. *host*

Jeg må sette meg ned og finne ut hvor mye jeg EGENTLIG med ut med i løpet av de 6 siste ukene..

DAMN det er kort tid til jeg setter føttene på isglatt, norsk jord igjen :0

（ ﾟДﾟ） ┐

I går kjøpte jeg pappesker for å sende ting hjem...

Jeg har fylt opp én allerede, og det var alle de tingene jeg hadde lagt til stide for å sende hjem allerede... badeshortser og sånn.. tror ikke jeg kommer til å få bruk for de på en stund..
Jeg kjøpte tre esker - siden jeg tenkte det var greit å sende hjem masse ting.. Men jeg fylte ikke opp den ene helt en gang..


Det er tingene til Inger som ligger oppå den, forresten..
Og jeg vet den ser farlig ut med all den røde teipen.. Men det er ingenting å være redd for..
det står bare "Forsiktig!" på den..

...Jeg skal snart hjem...



--

I går var vi på karaoke for å feire bursdagen til Inger.. Det var ganske hyggelig - siden det bare var folk vi LIKER som var der.. Og alle så ut til å ha det litt ekstra moro..
Vi trodde en periode vi hadde fått alkoholfrie drinker, men det kan ikke ha vært tilfellet, siden det var flere som ble lettere.. ....svimle.. er ikke det ordet?

JEG er bare sliten fordi jeg har sovet dårlig.. Det er ikke lett å sove med folk på besøk. Inger sov hos meg - og hun bruker bemerkelsesverdig stor plass når hun sover... Jeg er avhengig av å kunne flytte litt på meg når jeg sover - så jeg har vondt i hele kroppen i dag etter at ryggen min bestemte seg for å være dust.
Hodet er også lettere påvirket av søvnmangel.. Men bakfull? HAH! Jeg har kun latter til overs for hang-overs...

Frokosten i dag besto av Tortillas...
Jeg hadde kjøpt inn for noen dager siden, hadde bare glemt å spise (Jeg er jo tross alt ikke verdens største fan av matlaging..) men det passet perfekt når ingen av oss hadde spesielt lyst på brød - eller frokostblanding for den saks skyld..

Resten av dagen skal jeg gjøre.... INGENTING!!
*krype under dyna igjen*

God natt!!!
( _ _ ).。ｏ○

Karaoke..

..med buddies..

På skolen har vi fått utdelt buddier som skal passe på oss på skolen, og disse buddyene hadde invitert oss på karaoke. Vel og bra idé. Problemet er bare at vi, de norske jentene er ikke akkurat perlevenner alle sammen. Tro det eller ei, men når 10 jenter bor OPPÅ hverandre i fem måneder, så er det en aldri så liten mulighet for at det blir bråk. Bråket har i og forsovidt startet for flere måneder siden...

ANYWHO;
poenget mitt er; Jeg er ikke videre fan av folk som sitter og "hvisker" om at vi andre synger stygt - og at de aldri har hørt noen synge så falkst før..
Spesielt ikke når vedkomne selv ikke er den aller største sangfuglen i skogen.
Nei vent..
Hun ER størst.. hun er bare ikke så flink! Sånn det var, ja..
Og hvis dere lurer, ja det er frk.Vanskelig som er på ferdet igjen..
Men nu har hun selskap av en skrikerunge av en annen verden..

Og de lurer på hvorfor vi aldri ber de med på karaoke ellers????
Here's a hint for you;
1. Karaoke er ikke et sted man nødvendigvis skal synge PENT! Man synger som man vil..
2. Vi liker ikke folk som sitter i en krok og snakker HØYT med personen som sitter rett ved siden av om BULLSHIT - sånn at de overdøver de som faktisk synger.
3. Kommentarer som "herregud, du kan jo ikke synge" er faktisk sårende for enkelte.. Du e'kke spesielt flink sjæl, din hval!
4. Vi liker ikke microphone hoggers!!! Å synge med på sanger man kan er OK, men når man nekter å gi fra seg mikrofonen når det er andre som skal synge, og når man i tillegg bare står der og gauler, og synger så stygt som overhodet mulig - NO FUN!!
5. Attention whores - we don't like them.. Iallfall ikke når det går utover hørselen..
6. Å ikke høre etter hva folk sier til en, er ikke en god start på dagen (eventuelt kvelden). Når Yuuko sier (Yuuko er forresten hun som arrangerte hele greia) at vi skal legge inn én sang hver sånn at ALLE kan få synge like mye, så er det ikke nødvendig å legge inn 5 etterhverandre for så å sitte der å se ut som en dust og si "hihihi.. sorry meg ass.. hihihi.. nå synger jeg mye ass.. hihihi"
NO SHIT, SHERLOCK!!

ARGH!!!

Hadde det ikke vært for at jeg ikke ville ødelegge for Yuuko og de andre buddiene, så hadde jeg slengt litt mer med leppa - og sagt akkurat det jeg mener.. (dere klarte å ødelegge HELT fint selv..).
But then again, hadde ikke buddiene vært der, så hadde ikke vi vært der en gang. Og vi hadde IALLFALL ikke dratt på karaoke SAMMEN!!

Kall meg gjerne [insert slemming-ord her], jeg bryr meg ikke.. Jeg tar gjerne en snakk med dere, jeg..

For further notice; NO, we will not invite you to karaoke EVER AGAIN!!!


/sinna



..And now for something completely different...
Prøven på tirsdag gikk aldeles strålende! Jeg har en veldig god følelse på den - som en av veldig få i klassen.. Men nå leste jeg til den store gullmedaljen også - så det BØR gå bra.. Eller så tror jeg jaggu jeg legger meg i en veigrøft og gråter en skvett.

Klokken er nå 2:45 om natten.. Har skole i morgen, men jeg får ikke sove...
Fare for ufrivillig fridag i morgen..

3Kyuu

HURRA!!
Jeg er ferdig med den bedritne 3kyuu prøven!! *danse rundt i sirkler og tralle*
Flere ukers gruing OVER! Og den var ikke vanskelig..
Jeg klarte det meste uten å tenke meg så altfor mye om - og på de jeg ikke var sikker på, så sjekket jeg om jeg kunne de andre glosene, og om de passet inn. Jeg forhørte meg hos klassens know-it-all etterpå, og hun hadde svart det samme som meg - så jeg tar det som et godt tegn..

Etter prøven bar det en aldri så liten tur inn på McDonald's for en matbit - før vi trasket bort til Ichikawa stasjon (som er LAAANGT unna der vi bor..) og tok toget heimatt.

Katinka og jeg belønnet oss selv med en trasketur i Togane (eller, jeg spurte om Katinka ville være med å ta bilder av støff i Togane - noe hun ville)
Vi trasket rundt i en time eller to, før vi til slutt endte opp på Sunpia - med medfølgende tur inn i purikura-maskinen..

Her er deler av dagens fotofangst..







De siste to bildene er tatt i Togane...
Vi snublet over et lite tempel.. Jeg våget meg litt lenger inn enn Katinka.
Det var en freaky feeling der oppe, egentlig.. I like it.. Vi ble litt freaket ut at det var noen skumle fugler som satt og skrek til oss når vi var der, sånn rett etter at vi hadde gått gjennom den bakerste portalen. Vi snublet over ett tempel til - og nok en gang våget jeg meg nærme nok til å ta bilde av det - og jaggu var de forbanna fuglene der også..

Det mørkeste bildet her, er inngangspartiet til en gravplass. Det er veldig mange gravplasser rundt omkring - og mulig jeg er litt sær, men jeg liker japanske gravplasser. De er freaky!! Samtidig som at de har en fin aura over seg - men de er vel som alle andre gravplasser om kvelden - SKUMLE!!!!!!
Jeg syns det er litt festlig at folk blir begravet alfabetisk.. Jeg gikk forbi et skilt det sto れ(re) på - som er en del av alfabetet her..
hoho!!

På skolen har de brød med forskjellige smaker..
Eller, det er vel teknisk sett en bolle - siden det ikke er noe brødete over det i det hele tatt, men det er det som står på pakka (Brød, altså)
På skolen har de med sjokolade, blåbær, maple, ost, melon, grønn te, og en gang i blant har de med jordbær..
I dag, mens Katinka og jeg var ute og vandret snublet vi over en drug store som solgte.. *trommevirvel* BANANBRØD!
Jeg er egentlig glad i banan, og spiser gjerne en hver dag dersom jeg kan.. Men den bolletingen.. var ikke god i det hele tatt. Den smakte i og forsåvidt banan, men selve brødet smakte surt - så alt i alt så smakte det kvalmt - og jeg kastet halvparten (jeg gikk og spiste litt sånn i transe.. derfor jeg klarte å dytte i meg halve..)

FINALLY; the fun part.. Purikura!
Purikura er fattelig moro. Man går inn i en diger fotoboks med venner - poserer og i det hele tatt - tar bilder. SÅ går man ut av maskinen, og finner seg en stol ved tegnehjørnet. Da kan man slenge på diverse rammer og ikoner, bakgrunner og tekst.. All in all, quite a lot of fun..

Og her er dagens vakre resultater (vennligst ta i betrakting at vi måtte stå opp klokken 6 halv syv i dag for å ta et tidlig tog til en by lang borte for å ta en eksamen. Og at vi hadde trasket rundt i en halv evighet før bildene ble tatt...)


We are sho purteh!!

Det var vel alt for denne gang.
Og en takk til alle dere som gidder å ta dere tid til å kommentere på innleggene mine. ^___^Y

..forresten..

Grattis med da'n, Andy..

These days..

Jeg vet det har vært ganske stille her en stund nå, men det hele har sin logiske forklaring.
Man har rett og slett ikke opplevd noe stort i det siste..

Pluss at man er lettere småstressa på grunn av JLPT - som er en STOR eksamenting vi må ta for å...uhm.. akkurat HVORFOR vi tar den har jeg ikke helt fått med meg, men jeg tror det er dersom jeg en gang i tiden skal jobbe i Japan. Jeg er ikke klar for den i det hele tatt. Jeg skal ha den i morra!!
Hvis noen kan fortelle hjernen min at den ikke skal glemme alle glosene og sånn den skal kunne, og at den skal fungere som jeg vil at den skal, så hadde jeg blitt glad - og den skal helst fungere skikkelig i morgen..
Er det noe slags garanti på sånne ting? Hjerner altså?
Kan man få ny dersom den slutter å fungere skikkelig - eller har den garantien gått ut for mange år siden?

Sånn ellers så har man skaffet seg nye venner på skolen. Eller VENN -i entall.. Men det holder i massevis. Det er en fyr på skolen vi har hatt lyst til å prate med over lengere tid - og han har omtrent sittet og trippet selv fordi han ville snakke med oss. Og nu..
Hurra for internett og den komfortable avstanden det skaper. Her i Japan har de en side som heter mixi - som fungerer på samme måte som Facebook og MySpace. Og den unge herren fant profilen min der, og sendte en melding - og nå har både Inger og jeg sendt litt meldinger med ham. Han virker ganske hyggelig - så det eneste som gjenstår nå er at vi tar på oss ballene våre og hilser på ham på skolen. (Han er for sjenert til å gjøre det selv..)
Det er litt awkward å sitte på bordet ved siden av hverandre i kantina - face to face - men likevel ikke klare å gjøre noe så enkelt som å vinke. Både Inger og jeg skammer oss over at vi er så pysete.. Vi skal gjøre noe med det.. Lover!

Fikk igjen resultatet av den helsesjekken vi hadde for en stund siden - og man er frisk som en fisk.. (Vil det si at jeg ikke er en glad laks? Siden laksen er syk?? o_O)
Det var en gutt i klassen som fikk tilbakemelding om at han har hjerteproblemer, og at han er overvektig.. Han er ikke spesielt feit (ikke tynn heller, men overvektig er å ta i litt).. Tror ikke den helsesjekken er HELT presis, men..

Ellers så har yen begynt å bli irriterende dyrt igjen.. Den er i skrivende stund verdt 7.8 kr (1000 yen = 78 Kr) Det vil si at jeg har en husleie på ca 5200 Kroner.. Unødvendig!!!
Lånekassen er teite - man trenger LITT mer enn 1000 kroner i måneden når man ikke har NOEN som helst form for inntekstkilde i et halvt år..
Men nå er det iallfall ikke lenge igjen..

Nu skal man spise frokost.. Selv om det eneste kjøleskapet mitt består av er mikromiddager... I shall have one of them.. Trenger en decent frokost - skal lese hele dagen..

*ta på smartebuksene*

kommentarer

Nå kan alle de som vil kommentere på innleggene mine.
Jeg har fjernet sånn at ikke bare de med Google-ID kan poste..

så vet dere det, iallfall ^^

yay!

I går dro vi på bowling!! Tror ikke jeg har bowlet på flere år..
Det tok litt tid før man kom inn i en skikkelig rytme, men når man først hadde kommet så langt, så gikk det flott.. Jeg har svært vondt i den ene tommelen, siden neglen min knakk ganske langt ned. Men et plaster her og der er bare sjarmerende.. Eller hva?

Denne helgen er det langhelg, siden Japanere er fryktelig glad i helligdager og fridager og alt det der. Og siden det er Thanksgiving day i dag som er en søndag, så er det helt naturlig at det er fri i morgen.. For man skal jo ikke gå glipp av en dag fri, tross alt.. Makan.. bare tanken er jo grusom.
Det gjør ikke meg noe. Mandager er ingen fin skoledag.. Selv om vi har fri i mer enn to timer mellom første og tredje time.. Jeg klager ei!
Jeg skal dog være flink og lese den dagen, da.. men HURRA FOR FRIDAGER!

Jeg syns overførte helligdager er noe som bør praktiseres i Norge også.

Hei hå!

For de av dere som trodde jeg hadde krøpet inn i penalet og slukket lyset; der tok dere feil!!

Jeg er fremdeles i live her borte i landet der ingen kan snakke skikkelig..
Det har vært litt mye å gjøre i det siste, så man har ikke orket å oppdatere verden om at min hverdag består av skolearbeid, mer skolearbeid.. og enda mer skolearbeid..
Man blir jo rett svimmel...

Jeg hadde en samtale med den ene læreren min som også er rådgiveren min.. Jeg fortalte henne at jeg har litt snaut med motivasjon for tiden, og hun ble litt bekymret. Jeg sa at jeg ikke følte det gikk så bra med meg i det siste (noe som ikke er helt usant), og at jeg fremdeles sliter litt med å snakke..
Hun spurte hva jeg syntes om 3分間スピーチ (eller 3minutter-tale) som vi har hver torsdag i hennes timer. Jeg sa at jeg syntes det var skummelt, og at jeg ikke likte det noe særlig. Jeg var ærlig nok til å si at jeg vanligvis ikke har så veldig mye problemer med å bable i vei foran et publikum - men det er litt annerledes når det er et språk jeg ikke føler jeg behersker stort..
Hun sa forøvrig at hun syntes jeg hadde vært flink (jeg holdt min tale i forrige uke), og at jeg var den som hadde hatt best øyekontakt med de som hørte på, og at det ikke hadde vært noen problemer med å høre hva jeg sa. Det muntrer meg opp litt. Det finnes ingenting bedre enn å få positiv tilbakemelding fra en pirkete lærer som Hayashi..
Jeg klaget også på den læreren som går oss alle sammen på nervene. Hver mandag og fredag må vi komme oss igjennom timer med Fujishiro-sensei.. Og hun prater fortere enn hva som er godt for en. I tillegg til at hun ikke snakker et ord engelsk, og ikke svarer på det vi spør henne om. Needless to say, jeg liker henne ikke i det hele tatt.. Og det er ikke bare jeg som er sær, mamma.. det er INGEN som liker henne..

And as a reminder for all of you who think they have forgotten what I look like.. enjoy~

Yay!

Tusen takk for tegningene, Jonas!

Alltid moro med post - men det blir enda bedre når man får tegninger også

ｱﾘｶﾞﾄ♪(*ﾟ 3ﾟ)/~ﾁｭｯ♪
(Takk!) ♪(*ﾟ 3ﾟ)/~(*nuss*)♪

Skolefestival

Sliiiiiiiteeeeen!

Denne helgen har det vært skolefestival. Vi var teknisk sett tvunget til å delta, men det var festligere enn man kanskje skulle tro. Vi sto og solgte norsk mat (kjøttkaker og potetstappe) for 350 yen.. Det solgte unna så det sto etter.
Jeg kunne ikke lage mat fordi jeg ikke hadde tatt en helsetest - og det måtte vi ha for å kunne lage mat.
Nå skal det sies at matlaging ikke er min største hobby, så jeg klager slettes ikke. Min jobb var dermed reklamering. Sto og gaulet "Irrashaimaseeeeeeeee" til alle som gikk forbi (det betyr "velkommen" eller noe.. Det er det mest irriterende ordet som noen gang er blitt laget), og man skulle traske rundt å spre rykter om den gode maten.
Det ble mye trasking, og ikke fullt så mye reklamering, men det er ikke så farlig. Vi solgte bra likevel.

Jeg spiste ikke noe selv, men derimot spiste jeg en crepe med jordbærsyltetøy og banan. Nammenam!
Det var mye som skjedde, egentlig. Mange band som spilte (deriblant Inger, som hadde laget et band sammen med kjæresten sin og noen venner av ham - kun for anledningen), og en del oppvisninger. Det kuleste var danseoppvisningene. De er helt villt flinke til å danse. Det var mye hiphop og break-dance.. Men likevel. Jeg koste meg - selv om det var bikkjekaldt!

Jeg orker ikke skrive så veldig mye om festivalen, for det er mye som er ganske vanskelig å forklare.. og jeg er ganske sliten og trøtt.. Har fått overdose av frisk luft!

Zzz
ｵﾔｽﾐ━━━━ヽ(ﾟ∀ﾟ*)ﾉ━━━━ｲ!!

penger er oppskrytt

På grunn av at børsen og alt sånt er i ferd med å gå til helvete, så har det brått blitt veldig dyrt å bo i Japan.. Småbeløp er ikke så farlig.. men en husleie på 65 000 yen er brått blitt ubeskrivelig dyrt. (Selv lærerne syns at leia i Togane er dyr.. Og her har de plassert oss.. Thank you so very much a-holes..)

Jeg tenkte at det ikke er så altfor farlig, siden jeg hadde overført penger til megselv sånn at jeg hadde back-up-penger dersom ting skulle gå til helvete, men jeg hadde glemt at jeg hadde betalt skolepenger og alt det der med de, så jeg hadde ikke like mye penger som jeg trodde jeg hadde.
DET var ingen spesielt festlig oppdagelse. (Jeg har litt under 30 000 kroner å rutte med ._.)
Irriterende at det er så mye gebyrer og tull bare for å ta ut penger i utlandet - sånn at man mister enda litt mer penger enn man vil.
Jeg har tenkt etter hva det er jeg kan ha brukt så mye penger på, men har kommet fram til at det meste har gått med til leie, skolepenger, mat og en telefonregning.

Jeg er dog ikke den som har det verst her..
Katinka f.eks hadde masse sparepenger på en konto på Kaupting bank.. Auda.. Men hun får jo igjen de pengene hun mista der..
Fredrik derimot sitter litt verre i det. Ikke fordi han mangler penger, men fordi Stian klarte å glemme lommeboka hans på 7-eleven. Han skulle låne 100 yen, og klarte å legge igjen lommeboka på disken.. Og det endte med at han som kom etterpå stakk av med den.
De har vært og snakket med politiet og sånn, men likevel.. Han hadde alt i lommeboka si.. Penger, bankkort, utlendingskort (som vi har for å vise at vi har lov til å være her..), forsikringskort og studentbevis..
Lang historie, egentlig.. orker ikke forklare..

Det er slitsomt å være her nå. Så mye pes med penger og skole. Det er veldig mange som har begynt å bli lei.. Hun ene lærern sa at klassen min var i ferd med å bli kjent for å ha mange elever som ikke dukker opp i timene.. Men det begynner å bli veldig lite engasjerende å gjøre noe som helst her..

Jeg tenkte jeg skulle ta det opp med rådgiveren min, siden jeg er i ferd med å miste lysten til å gjøre noe som helst.. og jeg liker ikke den utviklingen selv. Jeg prøver å skjerpe meg, men når det skjer så mye rart og slitsomme ting, så blir man litt demotivert..
Vi har det jo moro av og til, men det blir veldig mye av det samme hver eneste dag. Stå opp, dra på skolen, ha prøve, spise, være litt sosial på skolen, dra hjem, spise igjen, gjøre lekser, kanskje være litt sosial igjen, legge seg.. og samme rutine dagen etter.. Blir litt ensidig..
Jeg gleder meg mer og mer til å komme hjem.. Iallfall nå..

Jeg ønsker meg penger til jul!

Have you ever seen the rain??

Nei, det har du ikke! Ikke før du har opplevd regnvær i Japan.
GODE HIMMEL så mye vann!!
Det regnværet som var i Oslo den gangen det hadde vært orkan i kastene (80årslaget til farmor).. omtrent sånn.. Bare uten lyn og torden. Og der har vært sånn i hele dag.

Jeg og Katinka bestemte oss for å bli så våte vi bare kunne.. Så etter å ha kjøpt mat og trasket hjem med matvarene la vi fra oss det som var av verdisaker som ikke tåler vann, og løp ut og hoppet i alle vanndammene vi fant. Jeg tror ikke jeg har vært SÅ våt på lenge.
Ble nesten våtere enn når man tar en dusj.
Jeg var våt helt inn til sjela, jeg sverger.. Jeg tok en varm dusj etterpå. Det var digg..
Joggedressen er min beste venn..

Sånn dersom dere over tiden har glemt hvordan jeg ser ut..

trykk på bildet, så blir det større..
Man ser det ikke så godt, men man har farget håret (nei, ikke igjen.. der er fra den ene gangen jeg gjorde det her.. så nu er håret mitt lyst oppå og mørkt under.. Jeg trodde egentlig det skulle bli litt mørkere oppå, men det gjø'kke no..


Anysmell.. ;D

Ting jeg liker og ikke liker med Japan

Jeg liker:

• De gamle menneskene som syns det er så moro å jobbe at de finner på noe å gjøre overalt. På skolen kryr det av såkalte "gnomer" som er en fellesbetegnelse på disse gamle menneskene. De feier bort døde blader, og alle andre småting som gjør at det ser fint ut rundt omkring. Jeg liker også den halvveisgamle mannen som bor like i nærheten som har laget seg en liten åker bak leilighetene våre. Han tusler rundt der og sjekker én og én plante som vokser der for å fjerne skadedyr og andre ting som gjør at hvaenn det er han dyrker ikke ser bra ut. Det er kos.
• At ting er billig. Man kan gå inn i butikken, finne en hel masse ting, og betale slikt og ingenting for det. Iallfall dersom man går i de riktige butikkene.
• Signalmelodien for når de små barna må hjem. Klokken halv fem (det var fem før, men det blir mørkt litt tidligere nå til dags) spilles det en melodi over hele byen som forteller de små barna at nå er det på tide å tusle hjemover, for nå blir det snart mørkt. (Etter at hun lille jenta ble funnet i parken, blir de fulgt til døren etter skolen. Da har skolen gjort sitt for barna's sikkerhet. Hva de gjør etterpå er opp til hver enkelt..)
• Frukt og vitaminer i geléform. Det høres nok ganske ekkelt ut, og jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk til å begynne med, men det er faktisk godt. Jeg drikker en multivitamingelé nesten hver dag, samtidig som jeg har funnet fruktgelé med smak av banan, skogsbær og appelsin. Det er som å spise most banan, skogsbæryogurt eller å drikke appelsinjuice uten fruktkjøtt. Multivitamingeléen smaker som den juicen man får kjøpt i butikken.
  
• Kazemask. Eller forkjølelsesmaske om du vil. Dere har sett de. De ble en kort tid kalt SARSmasker da SARS herjet heromkring, men egentlig er det bare mot your everyday forkjølelse. Og man kan gå med de uten at folk glor rart på deg. De finnes i alle mulige versjoner, fasonger og enkelte har fine mønstre. Foreløpig holder jeg meg til en helt vanlig hvit modell som dekker halve ansiktet mitt.
• Å sitte på skolen etter at man er ferdig. Kun når det er fint vær, selvfølgelig.. Man kan nyte solen, samtidig som man kan ha "sightseeing" som det få fint har blitt døpt til (det er ikke annet enn at vi sitter og ser på alle de forskjellige menneskene som tusler forbi. Enkelte ting er mer verdt å se på enn andre..) Frisk luft og kakao for øynene (metaforisk! Jeg har mine tvil om at kakao i øyet er spesielt godt..)
• Når man handler mat så sorterer kassadama/mannen maten for deg, slik at man lettere kan samle de forskjellige tingene i separate poser. Man får som regel flere poser enn man trenger (jeg gjør iallfall det), men likevel. Når man kjøper sanitærting, putter de det ned i en brun papirpose så ingen skal se hva det egentlig er du har kjøpt. "Men man skjønner vel det når det er en papirpose i den andre posen??" tenker du sikkert. Joda, godt mulig.. men man får samme type pose dersom man kjøper et glass eller alkohol også. Ganske fikst, ik?
• Togene går presist. Vi snakker på sekundet, her. Står det at toget skal gå 13:47 så går det 13:47. NSB, her har dere noe å lære! De eneste gangene toget mot formodining ikke skulle gå, er når det har skjedd en ulykke. Det hender her også, gitt. Toget blir ikke forsinket - det går ikke i det hele tatt. Men man får klar og tydelig beskjed om det, og de beklager alltid på det sterkeste.. opptil flere ganger..
• Fotgjengerovergangene med egen melodi. Man blir så glad i de, jeg lover. Hjemme sier de bare "bipbipbipbipbip" sånn for alle de blinde menneskene eller andre folk som går litt i sin egen verden. Her sier den "bip biiip bipbipbip biiip" eller "pju pjupju". Iallfall de i Togane og Chiba sier det. I Shibuja er de litt mer fancy og spiller skikkelig musikk og sånn.. men nå er det også en litt finere del av Tokyo.
  
• Man kan betale regninger på 7-eleven. 7-eleven i Japan er ikke som hjemme. Hjemme er det sånn gå-innom-for-å-kjøpe-noe-å-spise-når-alt-annet-er-stengt.. Pluss at ting er dyrt på 7-eleven i Norge.. HER derimot er det ikke dyrt i det hele tatt, og man kan gjøre mye mer. Betale regninger, kjøpe frimerker, ta ut penger, kjøpe basisvarer (de har dog ikke melk - men stort sett alt annet), og masse mer..
  
• At japanere er obsessed med å ha t-skjorter med tekst på, men at de ikke skjønner hva som står på de, så de tusler rundt med tekster som er ganske morsome for oss som faktisk kan engelsk. Veldig ofte gir ikke setningene mening whatsoever, mens andre derimot blir ganske festlige. Det er ganske mange gutter som går rundt med t-skjorter det står "Lubricants" på, men den beste t-skjorteteksten vi har sett foreløpig er "Playing in the brothel is my favorite".. Språkkunnskaper er oppskrytt..
• De er resirkuleringsnazier. Tro det eller ei, men jeg liker det. Er dog litt irriterende at man ikke finner en eneste søppelbøtte, og at man må gå rundt med all søpla si i bagen helt til man kommer hjem. Men likevel. Jeg liker det. Til tross for manglende søppelkasser, er det ikke søplete her. Okei, enkelte steder ligger det litt søppel, men folk er veldig miljøbevisste her, så de går gjerne bort og plukker opp tilfeldig søppel de snubler over på gata, og tar det med seg til første søppelbøtte (det er NOEN, sånn her og der.. hvis man bare leter litt..)
• Når man får igjen sedler så teller de pengene foran deg sånn at du er sikker på at du får igjen nok. "gosen, rokusen, nanasen.. (5000, 6000, 7000..)" så får man sedlene.. Så forteller de deg hvor mye mynter du får igjen.. Jeg liker også frasen de bruker.. "[summen]o okaeshininarimasu.." som betyr "jeg ydmykt gir deg [summen]." Humble form brukt TIL meg: loves it.. Humble form når jeg må bruke det selv; ikke fullt så moro..
  

Jeg liker ikke:

• Folk som glor. Togane er en "liten" by, men det kommer utlendinger hit iallfall én gang i året for hver gang det kommer utvekslingsstudenter hit. Men likevel blir man glodd på som om man er noe utenomjordisk. Skulle tro folk var vandt med slikt nå. Men nei.. Småbarn er greit, fordi er som regel bare søte, og de løper og gjemmer seg som regel.. Men tenåringer og oppover. Herregud, slutt å glo! De ser på deg HELT til de ikke klarer å snu hodet noe mer - gjerne mens de sykler eller kjører bil.. De glor på skolen også.
  
• Folk som snakker om deg og tror du ikke skjønner et ord av hva de sier. Er riktignok litt festlig noen ganger når man står ved siden av folk og de åpenlyst snakker om deg. "De er utvekslingsstudenter og de snakker engelsk.." eller når de står og diskuterer hvor søt de syns du er. Da er det ganske gøy å snu seg, smile og si "arigatoooooo.." og tusle videre som om ingenting har skjedd. Jenter fniser som regel når man gjør det, eller roper ut "EEEEEEEEEEEEH??!??!?".. Gutter sier "Uso!!" som betyr "løgn!" som enkelt oversatt blir som "du tuller??!?" også blir de litt flaue, også står gjerne vennene deres og ler av dem litt.
  
• Folk som spør om jeg bruker fargelinser. Nej, de er bare blå, okei?? Okei så er de veldig blå, men likevel. Man SER at det ikke er linser (iallfall skulle man tro det). De syns det er pent da, men likevel.. det er ikke ohmygodsuperspesielt at man har blå øyne når man kommer fra Norge, er det vel?
• De har ikke skikkelig brød her. Jeg hadde aldri trodd i hele mitt liv at jeg skulle savne den kjedelige 5kronerskneipen de har på Rema.. Men jeg lover, den smaker SÅ mye bedre enn hva brødene gjør her. De her loff - og grov loff.. Bare luft alt sammen.
• De har godteri som smaker sjømat. Jeg mener at godteri ikke skal smake av reker, men det syns de tydeligvis at de skal her.. Hva er galt med Sour Cream and Onion??
• Vaskemaskinen vasker bare med kaldt vann. ÆSJ! Klærne blir ikke skikkelig rene, selv om de lukter rent. Men det er nok mest vaskepulveret som gjør det.. Jeg gleder meg til å komme hjem til skikkelig vaskemaskin. Rent tøy, æ elske dæ...
• "Irashaimaseeeeeeeee". Denne burde egentlig stå under "hater.." men akk.. Hver gang man går inn i en butikk, står det en eller annen fjott og gauler "irashaimaseeeee" som betyr "velkommen til vår butikk." Én gang er greit, men når de sier det HVER ENESTE gang de ser deg, så blir det brått litt mye. De står gjerne helt stille også, og bare ser på deg. Man kan høre "Irashaimaseee" opptill fem ganger i løpet av et minutt fordi de skal være sikker på at du hører dem. Noen jukser forresten, og bare sier "mseeee.." også har du de som ikke sier det i det hele tatt. Jeg liker de sistnevnte. Jeg har lyst til å gi dem en klem hver gang de IKKE sier "irashaimase" til meg. De sier det med sånn irriterende tone også. GAAAH! Jeg hater det ordet. Hva er galt med "Hei hei~~!".. og KUN én gang, værsåsnill..
• Leilighetene er ikke isolerte - så det kommer veldig mye kald luft inn i rommet når det blåser masse ute - og de er ikke lydtette for fem øre. Jeg hører veldig godt når frk. Vanskelig sitter på rommet sitt og synger med på diverse supersøte animeintrosanger. Disse sangene er ikke ment for å stimulere de intelektuelle delene av hjernen for å si det sånn.
  
• Insekter. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. De er unormalt store! I dun LIKE them..
• Man blir overstimulert av lyder i hver eneste butikk man går inn i. Hjemme så spiller de gjerne én type musikk per butikk.. Her spiller de gjerne tre fire sanger samtidig - alt ettersom hvor stor butikken er.. Arkaden på det lokale kjøpesenteret.. Grøss.. jeg leter fremdeles etter hørselsvern..
• Plastmodellene av maten de forskjellige restaurantene serverer. Greit, man får jo se hvordan mat man får, men må de modellene se så ekle ut? Jeg mister iallfall matlysten av å se på de.. (maten man får servert ser forresten AKKURAT ut som modellene.. bare at de er litt mindre plast)
• Dopapir. Eller.. Det DÅRLIGE dopapiret de har her. Det er étt lag papir! Og der smurldrer opp. Jeg hater det!
  
• Doene som lager lyd når man setter seg ned. GAH! Jeg får like noia hver gang. De knirker ikke.. Nei nei.. de skildrer en rennende elv - sånn at ingen skal HØRE at du er der.. Hallo? Det er et toalett, for pokker.. hva PLEIER man å gjøre der? (Jeg benytter også toalettene til å sitte for å ta på gnagsårplaster, med mindre jeg er hjemme da.. er ikke så fan av å dra av meg sokkene der alle kan se..)
• Mangel på tørkepapir. I dette landet har man med seg eget håndkle når man er ute og går. Fordi det er ingen steder som har tørkepapir! Når man har vasket hendene (noe det stort sett bare er utlendinger som gjør.. Japaner tar litt vann på fingrene og drar de gjennom håret) så må man enten tørke seg på t-skjorta (eventuelt buksa), eller stå og vifte med hendene til du mister følelsen i de. Noen steder har de sånn superfancy blåse-hendene-tørre maskin. Man får bare ekstremt skumle hender når man bruker de.
• Togtabeller. Eller mangel på dem, er vel det største problemet. Man må liksom bare VITE når toget går, og hvilket tog man skal ta for å komme seg dit man skal. It ain't no fun, I tell you! Det står ingensteder! Man må spørre folk.. Og det er ikke alle som er like villige til å prate med utlendinger. WHYYYY??
• Jordskjelv. Det var moro i begynnelsen. Ikke fullt så moro nå mer.. De venter visst et ganske stort skjelv i Tokai (som er provinsen ved siden av Kanto, som jeg bor i..) JEG VIL IKKE DET! Skal sies at det ikke har vært noen skjelv på ca en uke.. men likevel.
• Biler som snakker til deg når de kjører..
  
• Små, overdrevent lydfølsomme japaner-jenter med politikerpappaer. GAH, jeg hater deg, frk. A-206! WE ALL DO! Hun har forbi mot utlendinger, jeg sverger. Hun har truet med å ringe politiet fordi det er "mistenksomme personer" utenfor leiligheten hennes. VI BOR HER, FOR POKKER!! Hun har sendt inn klager til skolen også forresten. Den ene gangen forsto vi, for vi hadde vært litt bråkete (den gangen tror jeg forresten ikke det var henne, men noen andre) - og vi tok det til etterretning, og skjerpet oss. Så fikk vi en ny klage, men da reagerte vi og sa at det faktisk ikke var oss, men han japanern som bor vedsiden av Fredrik. Han har et umettelig behov for oppmerksomhet, og han har et støynivå som en seksuelt frustrert vralte.. Han tar gjerne med seg venner også - og de bråker like mye, fordi de skal tøffe seg for oss. IS NOT WORKING! Men nå har frk. A-206 sendt inn NY klage om at vi sitter utenfor leilighetene og bråker. Vi fikk tillatelse til å sitte ute og prate til klokken 11 - og etter det har vi vært stille. Og vi har vært flinke. Og det er ikke som om hun er sånn som legger seg klokken åtte - for hun kommer ofte hjem ganske sent selv. Det er mest det at vi sitter utenfor. OKEI, godt mulig det er litt skummelt, men vi HAR prøvd å hilse på deg og være hyggelige mot deg.. at du ikke gidder å hilse tilbake er ikke vår feil. Men iallfall, hun har en politikerpappa, som visstnok er ganske viktig. Lærern som kom og sa det til oss var litt sånn "godt mulig at det bare er hun som er vanskelig.." det er INGEN av de andre japanerne som bor rundt her som har klaget.. Bare hun. "De er så schkumle!!!" Nei, vi er SOSIALE! Try it sometimes, it's kinda nice..!
• Brunemannen. Ja, vi gir mennesker navn her. Han er brun - men slenger på et ekstra lag med brunkrem i ansiktet. Han er IKKE pen! Han følger dog etter oss og vil veldig gjerne prate med oss. Bare synd for han at det skriker "Gaijin-hunter (utlendingsjeger)" av ham på LANG vei.. Greit, de fleste av oss har snev av Yellow Fever som det så fint kalles.. Men vi er litt selektive også..
  
• 1 yen mynten. HERREGUD for en ubrukelig mynt. Det kjennes ut som om den er laget av SUPERTYNN plast! Den veier INGENTING, men likevel.. Man ender opp med å ha en million av den. Jeg er riktignok ganske flink til å bruke de opp, siden jeg liker å bare ha mynter med to tall på - alt fra 10 og oppover går greit.. 1 yen derimot? Neitakk!
• Kjøkkenet. Det er HELT umulig å lage mat i det landet her, med mindre man bruker micro. Jeg klarer ikke lage mat på gassbluss! Jeg liker å ha muligheten til å variere på varmen. Har ikke noe plass å klargjøre maten heller. Har 20 cm benkplass.. som ender i et hav av oppvask.

..jeg TROR det var alt..
.
.
.

ヾ(^_^) byebye!!

jaja..

Så ble man allikevel innhentet av sykdom. Jeg har pådratt meg en liten forkjølelse, som for øyeblikket kun består av vondt i halsen. Jeg syns den kan holde seg der og bli borte, for det er så slitsomt å være tett i nesa - spesielt siden man ikke får sove med tett nese.
Men jeg har Mentholatum lebepomade, så man er ikke helt fortapt. Jeg husker ikke om jeg klarte å få med meg den mentolatumen jeg hadde hjemme, men det kan se ut som om den har blitt værende hjemme.

Jeg sitter under dyna med klær på for å holde meg varm.
Jeg skal nok komme meg ut av leiligheten en eller annen gang for å få tak i noe halstabletter og sånn etterhvert. Må bare gidde å stå opp for å gjøre noe annet enn å kose med dyna.

Det har begynt å bli litt kjøligere i det siste, men frykt ei, jeg har kjøpt meg jakke! Den er ganske fin. Jeg kan eventuelt bruke den fine vesten jeg kjøpte i går også (var på handletur i Chiba med Ingrid og Yong) - og jeg har masse skjerf, så jeg skal nok overleve.

æsj

Jeg har en dårlig dag!
Jeg er lei av alt og alle samtidig som jeg ikke er det.
Jeg er lei skolen, og av Togane, og av at ting ikke blir forklart skikkelig.
Fikk vite i dag at vi ikke hadde betalt leie for september (noe jeg trodde vi hadde gjort), og at det ikke er noen som har fått noe skikkelig beskjed om hvordan det skal gjøres.
Jeg er så lei av all den dårlige planleggingen til Josai.

De hadde arrangert en tur til et annet campus som ligger et stykke unna. Det er bare det at de ringte meg klokken ni KVELDEN FØR for å si ifra om det.
"Vil du være med, så må du være på skolen klokken sju i morgen tidlig."
Være på skolen klokken sju om morgenen.. på en lørdag? Nei takk, jeg står over.
Det hadde alle andre gjort også. Men det var ingen som hadde fått noen skikkelig beskjed om den turen uansett. Ingen som visste noe som helst om den.

I går fikk vi møte "Buddy"ene våre. Det er 3. og 4.årsstudenter som skal være våre hjelpere dersom det er noe vi trenger hjelp til.
Men flinke som Josai er til å planlegge, så var det bare én av 4 buddy folk som dukket opp. Én var i Australia, én kunne ikke komme i det hele tatt og én hadde sagt hun skulle komme, men kom ca to timer for sent. Men vi måtte sitte og vente på at hun kom. Det var ikke bare jeg som var lettere amper etterpå.
"Unnskyld.. Her har dere nummeret mitt.. Ha det bra."
...sånn omtrent.


Jeg begynner å bli kraftig lei av å ha vondt i hodet hele tiden, men akkurat i dag så er alt veldig teit, og jeg har lyst til å kravle under dyna for å gråte litt.


..jeg vil hjem..

muh

Jeg forsov meg i dag. Vi vet jo alle hvor smart det er å ta med seg vekkerklokka opp i senga etter at man har skrudd den på snooze, istedenfor å gå på do og begynne dagen.. MEN iallfall.. gjort er gjort.. og jeg sov godt.

Jeg lå lenge og vurderte hvorvidt jeg skulle gidde å dra på skolen i det hele tatt, siden det bare var én time igjen.. Men jeg tenkte at "Hey, skolen ligger i nærheten av Lawson. Og på Lawson har de billettautomat!" Så jeg dro på skolen - hovedsakelig for å gå på Lawson for å bestille billetter til en konsert som heter Tokyo Chaos, hvor D'espairsRay (mitt supahdupah yndlingsband) skulle spille, sammen med Penicillin (som er OMGfete~~), D (som jeg ikke har hørt noe av), lynch og heidi (som vi så i fjord - på count down konserten.. De var overraskende kule).. Så jeg dro med meg tre til som ville være med på konserten, tastet inn koden for den eventen (jeg sleit veldig for å finne denne koden)..
Jeg fant eventen, tastet inn antallet billetter jeg ville ha.. og trykket kjøp.
Men akk.. da kom det opp en beskjed vi ikke skjønte noe av, så vi spurte en lærer som tilfeldigvis kom forbi (og som tilfeldigvis ikke er japansk, men amerikaner) om hva det betød.. og han sa "They're sold out.."
Herregud, jeg kunne satt meg ned for å grine der og da! Jeg hadde SÅ gledet meg til å dra, men nei.. den gleden skulle man ikke få u_u

Jaja.. får håpe man har mer flaks senere..

Det var dog ikke helt ubrukelig å komme på skolen. FORDI (og her kommer det), man har så mye fint å se på!
Jeg har dannet klubb med Tonje og Katinka (som går i klassen min).. Vi er nok den offisielle fjortisklubben. Vi har funnet hvert vårt sikleobjekt, og vi har ingen god dag før vi får sett dem.
De heldige vinnerne går for tiden under navnene Hårmannen, Togmannen og Playboy.
Hårmannen, fordi han har kul hårsveis (som veldig mange prøver å kopiere ser det ut som)
Togmannen, fordi han ble først oppdaget på toget
og Playboy, fordi han gjorde den fatale feilen å gå med Playboy joggedress på skolen en dag..
Og sistnevnte er mitt sikleobjekt. De andre er ikke like fan av ham, siden han har en litt skeiv stil - uten at den egentlig er skeiv.. det er bare vanskelig å forklare..
Han hadde langt hår i begynnelsen som rakk ham omtrent til skuldrene, og det var sandfarget. Ganske så fint, egentlig.. Men så farget han det svart.. og nå har han også klippet det. Vi har konkludert med at han har fått seg jobb.
MEN, det er en ny og forbedret versjon. Selv Katinka og Tonje liker ham bedre nå.

Jeg skal spare dere for altfor mye prat. Hadde dere lest bloggene til mine med-fjortiser hadde dere nok gremmet dere.. Men slapp av, det er ikke SÅ ille...

..tror jeg..

Jeg har ellers ryddet leiligheten min - igjen. Det er store ekle kakkerlakker (eller hvordan man nå skriver det) utenfor leilighetene våre (Tonje døpte den ene til Bobbeline), så jeg går tappert inn for å holde stedet rent..
Har ikke tatt oppvasken ennå.. selv om det er den som er viktigst..
Men jeg må manne meg opp til å ta den.. For det er så ufattelig kjedelig..

tjohoi

Jeg fikk igjen resultatet av en prøve jeg hadde i forrige uke. Det er den første store prøven vi har hatt som teller..
Jeg fikk 90/100
Jeg syns ikke det er så dumt.. Manglet litt på kanjiene, kanskje.. men slettes ikke på innsatsviljen.

Jeg har forresten fått meg flere japanske venner.
To jenter som heter Naomi og Miyako. Og nå har jeg klart å komme i kontakt med en fyr på skolen som har verdens største hår. Jeg har ikke funnet ut hva han heter ennå, så han går fremdeles under kallenavnet Simba (håret hans ser ut som en løvemanke)
Jeg snublet over ham på mixi (som er en slags japansk facebook), og sendte han en melding om at jeg hadde sett ham, og syns han hadde kult hår (dette på japansk ^^)
Og jeg fikk svar med en gang.. så nå er han vennen min der.. og det er jo fare for at man snubler over ham på Josai også, siden han går der..
Hurra!!

Jeg får venner - uten hjelp av noen andre.. ^^

jeg er flink ;D

shaken not stirred

Det var nok et jordskjelv i dag~~

Denne gangen varte det litt lenger, men det var et svakere skjelv.
Jeg har funnet en side med masse info om jordskjelv (ganske fancy egentlig)
Men iallfall.. Togane hadde en JMA Seismic Intensity på 2
JMA er Japanese Meteorological Agency, og de måler på en annen måte enn Richter skalaen..

Det står at er skjelv på 2 ofte kjennes av folk, og at man gjerne våkner av det - men at det ikke utgjør noen stor trussel. Det er liten sjanse for ødeleggelser (which is good)

Så langt jeg skjønner av Richter skalaen (har funnet litt om det også) så kan det ikke ha vært sterkere enn 3.5 eller noe..

Men litt spenning i hverdagen er jo moro ;D

Så lenge det ikke blir noen sterkere, så er jeg fornøyd.

Jeg snakket med Stian, og han sa at de ikke kjente NOEN skjelv her i fjor.. og i år har det vært to allerede..

..moro ^^

joda, jeg lever..

Jeg skjønner at det er noen der ute som har vært litt bekymret for min velvære den siste tiden, siden jeg ikke har skrevet noe på en stund. Men frykt ei, jeg er ved god helse!
Eneste er at jeg lider av kronisk hodepine for tiden, men jeg skylder på for lite søvn. Det pleier å hjelpe (å skylde på søvnen, altså..)

Sånn ellers så er det flere i blokka som har blitt syke - en med influensa og en med kyssesyke.. Men jeg har tatt på meg superduperimmunsystemet mitt, så jeg er like frisk som jeg alltid har vært.

OOOkai.. så hva har skjedd..
Jeg har fått samtalepartner.. Skolen har arrangert det slik at vi får utdelt en japaner som skal hjelpe oss med å lære å snakke bedre - samtidig som at vi er sikret et sosialt nettverk. Min samtalepartner heter Hikaru, og er en ganske pratsom fyr. Han liker punk, kjører motorsykkel og trasker rundt med en diger kjetting i buksa. Han er ikke så fryktelig som han kanskje høres ut som. Han er rett hyggelig, faktisk. Jeg hadde lunsj med ham forrige dagen, og da hjalp han meg med leksene mine.. Hvilket jeg er dypt taknemlig for (hadde dog vært bedre dersom jeg hadde husket å levere de inn også..)
MEN iallfall.. Han er kul, og han prater som en foss. Heldigvis så kan han ganske mye engelsk også, så dersom det er noe jeg ikke kan, så kan jeg si ordet på engelsk, også forteller ham meg hva det er på japansk. How handy, I tell you~~!

I går var vi på karaoke for å feire bursdagen til en i klassen min. Det var en.. spennende opplevelse.. Det ble NESTEN krangel.. Men det var jo bare et spørsmål om tid før det ble litt intriger og sånn her. Det er nemlig én jente som har kommet i dusteboken til de fleste her. Hun prøver å stjele penger fra folk, samtidig som at hun går og snakker dritt om oss, og klager på dusteting. Hun klaget på en i klassen min for å ha kjøpt en genser som var NESTEN lik hennes egen, mens hun like etterpå går og kjøper seg nesten like sko som meg etter at hun hadde sett mine. Jeg sa forresten også at hun ikke skulle gjøre det.. MEN iallfall.. hun er vanskelig.
Hun klager også på at folk ikke KAN synge når vi er på karaoke, men sist jeg sjekket så var det litt av poenget med karaoke at man ikke trenger å synge så forferdelig pent.
Hun ble iallfall sur på meg i går fordi jeg ville være med å synge på HENNES sang (jeg spurte om hun hadde skrevet navnet sitt på den, siden hun oppførte seg så barnslig da jeg spurte om det ikke var greit om jeg ble med, siden det er helt vanlig at folk slenger seg på de forskjellige sangene dersom man kan de..)
Hun ble også sur på meg fordi jeg snakket med samtalepartnern hennes, som hun forøvrig ikke snakket med selv. Miyako var en kjempesøt liten japansk jente som hadde med seg en venninne, og de hørte på samme musikk som meg.. Så da fant vi masse å snakke om. Jeg skal mest sannsynlig på konsert sammen med dem i November en gang..
Uansett, jeg var den store stygge ulven i går.. Iallfall i følge frøken Vanskelig.. Ingen av de andre hadde noen problemer...

Frøken Vanskelig bor forresten vegg i vegg med meg, og hun driver og banker i veggen.. Jeg er sikker på at hun gjør det med vilje for å irritere meg.. Det sier jo litt om hvor voksen hun er.
Det skal sies at Miyako faktisk sa at hun hadde lagt merke til at frk.Vanskelig var en kranglete person første dagen de hadde snakket sammen.. Og det bør jo i og for såvidt si sitt..

UANSETT.. nå sitter jeg i leiligheten og hører på biler og cikader (eller hva pokker de heter), er stolt av megselv for å ha ryddet leiligheten min helt ren, skiftet sengetøy OG vasket opp..
Tror ikke jeg gidder å lage meg den helt store middagen i dag, men heller tyr til helle-varmt-vann-i-en-kopp-og-røre-rundt-mat og en liten ferdigpizza (den smaker egentlig ikke så altfor godt, og bunnen er som å tygge i isopor - men den går ned, og jeg har mange av den..).. og så skal jeg finne på noe annet å bedrive resten av kvelden min med. Eventuelt være så flink at jeg skal lese litt japansk..

VI FÅR SE~~

☆ﾐ(o*･ω･)ﾉｲｯﾃｷﾏ-ｽ!! (<-- det står "ittekimasu" som betyr "jeg går".. IKKE tadaima, Magnus.. det betyr noe annet..)

(*^ｰ^)/ﾟ･:*:･｡おめでとう｡･:*:･ﾟ＼(^ｰ^*)

Gratulerer med dagen, mamma!!

I shall celebrate by sleeping all day..!!
and.. buy food..

også ser det ut som om jeg må rydde litt igjen.. -__-

problemer med mail

Jeg har litt problemer med å sende mail til noen av dere..
Jeg får de sendt i retur hele tiden med beskjed om at de ikke kunne sendes..
men jeg vet det er riktig mail, siden jeg svarer til den adressen dere skriver fra..

.________.

skal det være så vanskelig da?

Nasjonalmuseet

Okei.. etter Narita-san så dro vi til Nasjonalmuseet.
Bildene her er til tider litt blurry, men skyld på museet.. De sa "ingen blits!!" og da blir bildene ofte veldig dårlig..

Men dere får leve med det..

De hadde laget masse miniatyrbyer som dette for alle epokene. Dette er fra rundt senere middelalder eller noe.. Tror jeg..

En "liten" bondegård.. Det var vanlig at en storbonde hadde masse småbønder som jobbet for seg.. Og da bodde de sånn her..



De har virkelig satt seg inn i dette med detaljer, og sånn for å gi litt liv til modellene sine.. Ser dere ikke for dere munker og samuraier vandre nedover gatene, kanskje??

Meeeeen det er grenser for for moro det er å se på bilder av miniatyrbyer.. Jeg fokuserte derfor på alle de fine figurene (fine = rare)


..den ser så stolt ut haha.. "Humhum! *posere for kamera*








<3

"Lille ape vil snakke med fævvel..." ..eller no..


"PLZ GIEV HUG!!"


Kun én pupp.. og ingen armer.. dakar liten.. e'kke greit.. u_u






de hadde bygget opp et "geisha-hus" inne på museet.. det er bare dukker som står bak skjermene.. men likevel.. det var litt tøft laget.. for hele rommet var ganske mørkt.. bortsett fra det huset..


Det her ble jeg litt imponert over..
Det er sånn de gamle skriftene ble laget.. de plankene de skrev på kunne være opptil en meter lange.. og de SKAR ut tegnene!!!
Bra jeg ikke har skrytt på meg å ha verdens beste tålmodighet, for det der hadde jeg aldri giddet!!

Og sist men ikke minst..
De hadde sans for humor en gang langt tilbake..

Det GÅR an å være litt greiere, gjør det ikke??


Vel.. det var vel NOEN av bildene.. jeg orker ikke å laste opp alle.. Det er ikke alt som er like spennende uansett ^^

Bilder fra Narita-san!!!

Jeg lovet dere bilder fra turen til Narita-san.. så da må man jo gi dere de..
(Jeg deler det opp.. sånn at Narita-san kommer i ett innlegg, og nasjonalmuseet kommer i ett.. Mer oversikt sånn.. ^^)


Her er den glade gjengen! Faktisk så var det læreren som ville ta dette bildet.. Hun sto kjempelangt bak for å få med seg hele ingangspartiet.. Hun klarte det nesten.. (han nede i hjørnet er forresten ikke noen tilfeldig japaner som har sneket seg med på bildet.. Han var med følget.. Han drev og bosset oss litt rundt med den nasale stemmen sin. "Alle sammen, vær stille!!!" ..vær stille, sjæl!)



Dette er et nytt inngangsparti vi måtte gjennom. Vi gikk over en stor plass før dette forresten..
og midt blant all den gamle tradisjonen og sånn så finner man en stand som selger Anpanman-ting (anpanman er et barneprogram som handler om en superhelt som er et brød eller noe..)


jeg syntes det var litt festlig, så jeg tok bilde xD
for de av dere som så den bamse/puta jeg kjøpte i Japan i fjor, så kjenner dere kanskej igjen Baikinman (det er den sorte greia med lilla "bart")
Baikinman er "slemmingen" i Anpanman-serien.. (det går forresten en Anpanman-film på kino her nå.. Har LITT lyst til å se den.. samtidig som det vil se veldig rart ut xD)



Inger sto egentlig helt alene under den store ballen der.. men akkurat da vi skulle ta bildet, så kom den gamle mannen og ødela.. Men så ble det litt koselig likevel, så han fikk lov til å være med på bildet.. *ta på store tingen*



Rett innenfor den andre portalen vi gikk gjennom, så var det en bro med en liten dam under.. Denne dammen hadde..


SKILPADDER!
og


store fisk!! De bare svømte rundt der.. Vi sto der og så på dem i fem minutter eller noe.. Japanerne kastet penger på den store steinen på første bildet(som likner på en skilpadde selv..), men det gjorde ikke vi.. vi visste ikke hvorfor, og da er det jo litt meningsløst.. Jeg tror ikke på skilpaddeguden..


rett opp fra dammen gikk det ganske bratt opp - og det sto masse steiner rett opp. Sånne steiner var overalt.. Det sto til og med sverd ut av fjellgrunnen! :0

close up av drage/løvetingen som står på påle på det forrige bildet..



Denne trappa er omtrent like bratt som den ser ut.. Jeg har tatt en video av at vi går opp den.. men jeg orker ikke laste den opp (blogger er teit med bilder og sånn)


Her har vi kommet oss på toppen! Bratt, I tell you.. veldig bratt!



Dette er selve Narita-san tempelet. Det er ganske stort på utsiden, men ikke fult så stort inni. Men da vi var der så var det en messe.. og det var en litt spesiel opplevelse å høre munkene messe, og så en hel haug med mennesker.. Jeg tok ikke bilde inni. Litt respekt på man jo ha!



Dette tempelet sto midt på plassen etter at man kom opp.. Jeg har et bilde til hvor man ser hele, men jeg liker det bildet her best, hihi..



den "hemmelige" stien vi fant.. Det skulle visstnok ta 5 minutter å gå rundt hele - men Inger og jeg gikk oss bort inni skogen (for stien gikk gjennom skogen), men det var greit, for det var så mye å se på at det ikke gjorde noe at vi hadde brukt ti minutter inni der før vi snudde og gikk tilbake igjen.



Den muren her gikk på baksiden av tempelet. De svarte greiene er ikke gravsteiner, men monumenter over firmaer og personer som har gitt støtte til tempelet.. Det var veldig mange som hadde støttet de, for det var en lang mur!

Og over muren var det masse figurer!!



Jeg har veldig mange bilder av disse figurene, fordi de sto så fint plassert på forskjellige knauser..


Jeg spurte læreren om det var greit å ta bilde av dette før jeg faktisk gjorde det.. tror ikke de menneskene som ba hadde noe imot det heller..


Vi holdt på å gå inn i dette forresten, da vi vandret rundt i skogen.. Det er et edderkoppnett som faktisk var formet som en bue over stien vi gikk på. Sikker på at det har gått masse munker ut i skogen og klippet til nettene..


Den statuen her var kul.. Vi hadde gått gjennom masse grønn skog - men nesten alle trærne rundt denne statuen var nakne! Og det passet så bra!.. Alle andre trærne hadde masse blader.. Og denne statuen sto i en åpning - så trærne får masse lys.. men alle bladene hadde likevel falt av.


Enkelte statuer skal man faktisk kle på. Siden folk som regel ofrer mat her hvor disse sto, har noen kommet og gitt dem smekker sånn at de ikke skal søle på seg. Sånne statuer står rundt omkring langs veien også.. Og mange av de har regnfrakker og sånn på seg så de ikke skal bli våte. Det er fordi at Japanerne tror at dersom man behandler disse pent, så vil de få en tjeneste tilbake av disse gudene. Og det må jo være noe i det, for de gjør det hele tiden.