CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

søndag 26. oktober 2008

penger er oppskrytt

På grunn av at børsen og alt sånt er i ferd med å gå til helvete, så har det brått blitt veldig dyrt å bo i Japan.. Småbeløp er ikke så farlig.. men en husleie på 65 000 yen er brått blitt ubeskrivelig dyrt. (Selv lærerne syns at leia i Togane er dyr.. Og her har de plassert oss.. Thank you so very much a-holes..)

Jeg tenkte at det ikke er så altfor farlig, siden jeg hadde overført penger til megselv sånn at jeg hadde back-up-penger dersom ting skulle gå til helvete, men jeg hadde glemt at jeg hadde betalt skolepenger og alt det der med de, så jeg hadde ikke like mye penger som jeg trodde jeg hadde.
DET var ingen spesielt festlig oppdagelse. (Jeg har litt under 30 000 kroner å rutte med ._.)
Irriterende at det er så mye gebyrer og tull bare for å ta ut penger i utlandet - sånn at man mister enda litt mer penger enn man vil.
Jeg har tenkt etter hva det er jeg kan ha brukt så mye penger på, men har kommet fram til at det meste har gått med til leie, skolepenger, mat og en telefonregning.

Jeg er dog ikke den som har det verst her..
Katinka f.eks hadde masse sparepenger på en konto på Kaupting bank.. Auda.. Men hun får jo igjen de pengene hun mista der..
Fredrik derimot sitter litt verre i det. Ikke fordi han mangler penger, men fordi Stian klarte å glemme lommeboka hans på 7-eleven. Han skulle låne 100 yen, og klarte å legge igjen lommeboka på disken.. Og det endte med at han som kom etterpå stakk av med den.
De har vært og snakket med politiet og sånn, men likevel.. Han hadde alt i lommeboka si.. Penger, bankkort, utlendingskort (som vi har for å vise at vi har lov til å være her..), forsikringskort og studentbevis..
Lang historie, egentlig.. orker ikke forklare..

Det er slitsomt å være her nå. Så mye pes med penger og skole. Det er veldig mange som har begynt å bli lei.. Hun ene lærern sa at klassen min var i ferd med å bli kjent for å ha mange elever som ikke dukker opp i timene.. Men det begynner å bli veldig lite engasjerende å gjøre noe som helst her..

Jeg tenkte jeg skulle ta det opp med rådgiveren min, siden jeg er i ferd med å miste lysten til å gjøre noe som helst.. og jeg liker ikke den utviklingen selv. Jeg prøver å skjerpe meg, men når det skjer så mye rart og slitsomme ting, så blir man litt demotivert..
Vi har det jo moro av og til, men det blir veldig mye av det samme hver eneste dag. Stå opp, dra på skolen, ha prøve, spise, være litt sosial på skolen, dra hjem, spise igjen, gjøre lekser, kanskje være litt sosial igjen, legge seg.. og samme rutine dagen etter.. Blir litt ensidig..
Jeg gleder meg mer og mer til å komme hjem.. Iallfall nå..

Jeg ønsker meg penger til jul!

fredag 24. oktober 2008

Have you ever seen the rain??

Nei, det har du ikke! Ikke før du har opplevd regnvær i Japan.
GODE HIMMEL så mye vann!!
Det regnværet som var i Oslo den gangen det hadde vært orkan i kastene (80årslaget til farmor).. omtrent sånn.. Bare uten lyn og torden. Og der har vært sånn i hele dag.

Jeg og Katinka bestemte oss for å bli så våte vi bare kunne.. Så etter å ha kjøpt mat og trasket hjem med matvarene la vi fra oss det som var av verdisaker som ikke tåler vann, og løp ut og hoppet i alle vanndammene vi fant. Jeg tror ikke jeg har vært SÅ våt på lenge.
Ble nesten våtere enn når man tar en dusj.
Jeg var våt helt inn til sjela, jeg sverger.. Jeg tok en varm dusj etterpå. Det var digg..
Joggedressen er min beste venn..

tirsdag 21. oktober 2008

Sånn dersom dere over tiden har glemt hvordan jeg ser ut..

trykk på bildet, så blir det større..
Man ser det ikke så godt, men man har farget håret (nei, ikke igjen.. der er fra den ene gangen jeg gjorde det her.. så nu er håret mitt lyst oppå og mørkt under.. Jeg trodde egentlig det skulle bli litt mørkere oppå, men det gjø'kke no..


Anysmell.. ;D

søndag 19. oktober 2008

Ting jeg liker og ikke liker med Japan

Jeg liker:

  • De gamle menneskene som syns det er så moro å jobbe at de finner på noe å gjøre overalt. På skolen kryr det av såkalte "gnomer" som er en fellesbetegnelse på disse gamle menneskene. De feier bort døde blader, og alle andre småting som gjør at det ser fint ut rundt omkring. Jeg liker også den halvveisgamle mannen som bor like i nærheten som har laget seg en liten åker bak leilighetene våre. Han tusler rundt der og sjekker én og én plante som vokser der for å fjerne skadedyr og andre ting som gjør at hvaenn det er han dyrker ikke ser bra ut. Det er kos.
  • At ting er billig. Man kan gå inn i butikken, finne en hel masse ting, og betale slikt og ingenting for det. Iallfall dersom man går i de riktige butikkene.
  • Signalmelodien for når de små barna må hjem. Klokken halv fem (det var fem før, men det blir mørkt litt tidligere nå til dags) spilles det en melodi over hele byen som forteller de små barna at nå er det på tide å tusle hjemover, for nå blir det snart mørkt. (Etter at hun lille jenta ble funnet i parken, blir de fulgt til døren etter skolen. Da har skolen gjort sitt for barna's sikkerhet. Hva de gjør etterpå er opp til hver enkelt..)
  • Frukt og vitaminer i geléform. Det høres nok ganske ekkelt ut, og jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk til å begynne med, men det er faktisk godt. Jeg drikker en multivitamingelé nesten hver dag, samtidig som jeg har funnet fruktgelé med smak av banan, skogsbær og appelsin. Det er som å spise most banan, skogsbæryogurt eller å drikke appelsinjuice uten fruktkjøtt. Multivitamingeléen smaker som den juicen man får kjøpt i butikken.
  • Kazemask. Eller forkjølelsesmaske om du vil. Dere har sett de. De ble en kort tid kalt SARSmasker da SARS herjet heromkring, men egentlig er det bare mot your everyday forkjølelse. Og man kan gå med de uten at folk glor rart på deg. De finnes i alle mulige versjoner, fasonger og enkelte har fine mønstre. Foreløpig holder jeg meg til en helt vanlig hvit modell som dekker halve ansiktet mitt.
  • Å sitte på skolen etter at man er ferdig. Kun når det er fint vær, selvfølgelig.. Man kan nyte solen, samtidig som man kan ha "sightseeing" som det få fint har blitt døpt til (det er ikke annet enn at vi sitter og ser på alle de forskjellige menneskene som tusler forbi. Enkelte ting er mer verdt å se på enn andre..) Frisk luft og kakao for øynene (metaforisk! Jeg har mine tvil om at kakao i øyet er spesielt godt..)
  • Når man handler mat så sorterer kassadama/mannen maten for deg, slik at man lettere kan samle de forskjellige tingene i separate poser. Man får som regel flere poser enn man trenger (jeg gjør iallfall det), men likevel. Når man kjøper sanitærting, putter de det ned i en brun papirpose så ingen skal se hva det egentlig er du har kjøpt. "Men man skjønner vel det når det er en papirpose i den andre posen??" tenker du sikkert. Joda, godt mulig.. men man får samme type pose dersom man kjøper et glass eller alkohol også. Ganske fikst, ik?
  • Togene går presist. Vi snakker på sekundet, her. Står det at toget skal gå 13:47 så går det 13:47. NSB, her har dere noe å lære! De eneste gangene toget mot formodining ikke skulle gå, er når det har skjedd en ulykke. Det hender her også, gitt. Toget blir ikke forsinket - det går ikke i det hele tatt. Men man får klar og tydelig beskjed om det, og de beklager alltid på det sterkeste.. opptil flere ganger..
  • Fotgjengerovergangene med egen melodi. Man blir så glad i de, jeg lover. Hjemme sier de bare "bipbipbipbipbip" sånn for alle de blinde menneskene eller andre folk som går litt i sin egen verden. Her sier den "bip biiip bipbipbip biiip" eller "pju pjupju". Iallfall de i Togane og Chiba sier det. I Shibuja er de litt mer fancy og spiller skikkelig musikk og sånn.. men nå er det også en litt finere del av Tokyo.
  • Man kan betale regninger på 7-eleven. 7-eleven i Japan er ikke som hjemme. Hjemme er det sånn gå-innom-for-å-kjøpe-noe-å-spise-når-alt-annet-er-stengt.. Pluss at ting er dyrt på 7-eleven i Norge.. HER derimot er det ikke dyrt i det hele tatt, og man kan gjøre mye mer. Betale regninger, kjøpe frimerker, ta ut penger, kjøpe basisvarer (de har dog ikke melk - men stort sett alt annet), og masse mer..
  • At japanere er obsessed med å ha t-skjorter med tekst på, men at de ikke skjønner hva som står på de, så de tusler rundt med tekster som er ganske morsome for oss som faktisk kan engelsk. Veldig ofte gir ikke setningene mening whatsoever, mens andre derimot blir ganske festlige. Det er ganske mange gutter som går rundt med t-skjorter det står "Lubricants" på, men den beste t-skjorteteksten vi har sett foreløpig er "Playing in the brothel is my favorite".. Språkkunnskaper er oppskrytt..
  • De er resirkuleringsnazier. Tro det eller ei, men jeg liker det. Er dog litt irriterende at man ikke finner en eneste søppelbøtte, og at man må gå rundt med all søpla si i bagen helt til man kommer hjem. Men likevel. Jeg liker det. Til tross for manglende søppelkasser, er det ikke søplete her. Okei, enkelte steder ligger det litt søppel, men folk er veldig miljøbevisste her, så de går gjerne bort og plukker opp tilfeldig søppel de snubler over på gata, og tar det med seg til første søppelbøtte (det er NOEN, sånn her og der.. hvis man bare leter litt..)
  • Når man får igjen sedler så teller de pengene foran deg sånn at du er sikker på at du får igjen nok. "gosen, rokusen, nanasen.. (5000, 6000, 7000..)" så får man sedlene.. Så forteller de deg hvor mye mynter du får igjen.. Jeg liker også frasen de bruker.. "[summen]o okaeshininarimasu.." som betyr "jeg ydmykt gir deg [summen]." Humble form brukt TIL meg: loves it.. Humble form når jeg må bruke det selv; ikke fullt så moro..

Jeg liker ikke:
  • Folk som glor. Togane er en "liten" by, men det kommer utlendinger hit iallfall én gang i året for hver gang det kommer utvekslingsstudenter hit. Men likevel blir man glodd på som om man er noe utenomjordisk. Skulle tro folk var vandt med slikt nå. Men nei.. Småbarn er greit, fordi er som regel bare søte, og de løper og gjemmer seg som regel.. Men tenåringer og oppover. Herregud, slutt å glo! De ser på deg HELT til de ikke klarer å snu hodet noe mer - gjerne mens de sykler eller kjører bil.. De glor på skolen også.
  • Folk som snakker om deg og tror du ikke skjønner et ord av hva de sier. Er riktignok litt festlig noen ganger når man står ved siden av folk og de åpenlyst snakker om deg. "De er utvekslingsstudenter og de snakker engelsk.." eller når de står og diskuterer hvor søt de syns du er. Da er det ganske gøy å snu seg, smile og si "arigatoooooo.." og tusle videre som om ingenting har skjedd. Jenter fniser som regel når man gjør det, eller roper ut "EEEEEEEEEEEEH??!??!?".. Gutter sier "Uso!!" som betyr "løgn!" som enkelt oversatt blir som "du tuller??!?" også blir de litt flaue, også står gjerne vennene deres og ler av dem litt.
  • Folk som spør om jeg bruker fargelinser. Nej, de er bare blå, okei?? Okei så er de veldig blå, men likevel. Man SER at det ikke er linser (iallfall skulle man tro det). De syns det er pent da, men likevel.. det er ikke ohmygodsuperspesielt at man har blå øyne når man kommer fra Norge, er det vel?
  • De har ikke skikkelig brød her. Jeg hadde aldri trodd i hele mitt liv at jeg skulle savne den kjedelige 5kronerskneipen de har på Rema.. Men jeg lover, den smaker SÅ mye bedre enn hva brødene gjør her. De her loff - og grov loff.. Bare luft alt sammen.
  • De har godteri som smaker sjømat. Jeg mener at godteri ikke skal smake av reker, men det syns de tydeligvis at de skal her.. Hva er galt med Sour Cream and Onion??
  • Vaskemaskinen vasker bare med kaldt vann. ÆSJ! Klærne blir ikke skikkelig rene, selv om de lukter rent. Men det er nok mest vaskepulveret som gjør det.. Jeg gleder meg til å komme hjem til skikkelig vaskemaskin. Rent tøy, æ elske dæ...
  • "Irashaimaseeeeeeeee". Denne burde egentlig stå under "hater.." men akk.. Hver gang man går inn i en butikk, står det en eller annen fjott og gauler "irashaimaseeeee" som betyr "velkommen til vår butikk." Én gang er greit, men når de sier det HVER ENESTE gang de ser deg, så blir det brått litt mye. De står gjerne helt stille også, og bare ser på deg. Man kan høre "Irashaimaseee" opptill fem ganger i løpet av et minutt fordi de skal være sikker på at du hører dem. Noen jukser forresten, og bare sier "mseeee.." også har du de som ikke sier det i det hele tatt. Jeg liker de sistnevnte. Jeg har lyst til å gi dem en klem hver gang de IKKE sier "irashaimase" til meg. De sier det med sånn irriterende tone også. GAAAH! Jeg hater det ordet. Hva er galt med "Hei hei~~!".. og KUN én gang, værsåsnill..
  • Leilighetene er ikke isolerte - så det kommer veldig mye kald luft inn i rommet når det blåser masse ute - og de er ikke lydtette for fem øre. Jeg hører veldig godt når frk. Vanskelig sitter på rommet sitt og synger med på diverse supersøte animeintrosanger. Disse sangene er ikke ment for å stimulere de intelektuelle delene av hjernen for å si det sånn.
  • Insekter. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. De er unormalt store! I dun LIKE them..
  • Man blir overstimulert av lyder i hver eneste butikk man går inn i. Hjemme så spiller de gjerne én type musikk per butikk.. Her spiller de gjerne tre fire sanger samtidig - alt ettersom hvor stor butikken er.. Arkaden på det lokale kjøpesenteret.. Grøss.. jeg leter fremdeles etter hørselsvern..
  • Plastmodellene av maten de forskjellige restaurantene serverer. Greit, man får jo se hvordan mat man får, men må de modellene se så ekle ut? Jeg mister iallfall matlysten av å se på de.. (maten man får servert ser forresten AKKURAT ut som modellene.. bare at de er litt mindre plast)
  • Dopapir. Eller.. Det DÅRLIGE dopapiret de har her. Det er étt lag papir! Og der smurldrer opp. Jeg hater det!
  • Doene som lager lyd når man setter seg ned. GAH! Jeg får like noia hver gang. De knirker ikke.. Nei nei.. de skildrer en rennende elv - sånn at ingen skal HØRE at du er der.. Hallo? Det er et toalett, for pokker.. hva PLEIER man å gjøre der? (Jeg benytter også toalettene til å sitte for å ta på gnagsårplaster, med mindre jeg er hjemme da.. er ikke så fan av å dra av meg sokkene der alle kan se..)
  • Mangel på tørkepapir. I dette landet har man med seg eget håndkle når man er ute og går. Fordi det er ingen steder som har tørkepapir! Når man har vasket hendene (noe det stort sett bare er utlendinger som gjør.. Japaner tar litt vann på fingrene og drar de gjennom håret) så må man enten tørke seg på t-skjorta (eventuelt buksa), eller stå og vifte med hendene til du mister følelsen i de. Noen steder har de sånn superfancy blåse-hendene-tørre maskin. Man får bare ekstremt skumle hender når man bruker de.
  • Togtabeller. Eller mangel på dem, er vel det største problemet. Man må liksom bare VITE når toget går, og hvilket tog man skal ta for å komme seg dit man skal. It ain't no fun, I tell you! Det står ingensteder! Man må spørre folk.. Og det er ikke alle som er like villige til å prate med utlendinger. WHYYYY??
  • Jordskjelv. Det var moro i begynnelsen. Ikke fullt så moro nå mer.. De venter visst et ganske stort skjelv i Tokai (som er provinsen ved siden av Kanto, som jeg bor i..) JEG VIL IKKE DET! Skal sies at det ikke har vært noen skjelv på ca en uke.. men likevel.
  • Biler som snakker til deg når de kjører..
  • Små, overdrevent lydfølsomme japaner-jenter med politikerpappaer. GAH, jeg hater deg, frk. A-206! WE ALL DO! Hun har forbi mot utlendinger, jeg sverger. Hun har truet med å ringe politiet fordi det er "mistenksomme personer" utenfor leiligheten hennes. VI BOR HER, FOR POKKER!! Hun har sendt inn klager til skolen også forresten. Den ene gangen forsto vi, for vi hadde vært litt bråkete (den gangen tror jeg forresten ikke det var henne, men noen andre) - og vi tok det til etterretning, og skjerpet oss. Så fikk vi en ny klage, men da reagerte vi og sa at det faktisk ikke var oss, men han japanern som bor vedsiden av Fredrik. Han har et umettelig behov for oppmerksomhet, og han har et støynivå som en seksuelt frustrert vralte.. Han tar gjerne med seg venner også - og de bråker like mye, fordi de skal tøffe seg for oss. IS NOT WORKING! Men nå har frk. A-206 sendt inn NY klage om at vi sitter utenfor leilighetene og bråker. Vi fikk tillatelse til å sitte ute og prate til klokken 11 - og etter det har vi vært stille. Og vi har vært flinke. Og det er ikke som om hun er sånn som legger seg klokken åtte - for hun kommer ofte hjem ganske sent selv. Det er mest det at vi sitter utenfor. OKEI, godt mulig det er litt skummelt, men vi HAR prøvd å hilse på deg og være hyggelige mot deg.. at du ikke gidder å hilse tilbake er ikke vår feil. Men iallfall, hun har en politikerpappa, som visstnok er ganske viktig. Lærern som kom og sa det til oss var litt sånn "godt mulig at det bare er hun som er vanskelig.." det er INGEN av de andre japanerne som bor rundt her som har klaget.. Bare hun. "De er så schkumle!!!" Nei, vi er SOSIALE! Try it sometimes, it's kinda nice..!
  • Brunemannen. Ja, vi gir mennesker navn her. Han er brun - men slenger på et ekstra lag med brunkrem i ansiktet. Han er IKKE pen! Han følger dog etter oss og vil veldig gjerne prate med oss. Bare synd for han at det skriker "Gaijin-hunter (utlendingsjeger)" av ham på LANG vei.. Greit, de fleste av oss har snev av Yellow Fever som det så fint kalles.. Men vi er litt selektive også..
  • 1 yen mynten. HERREGUD for en ubrukelig mynt. Det kjennes ut som om den er laget av SUPERTYNN plast! Den veier INGENTING, men likevel.. Man ender opp med å ha en million av den. Jeg er riktignok ganske flink til å bruke de opp, siden jeg liker å bare ha mynter med to tall på - alt fra 10 og oppover går greit.. 1 yen derimot? Neitakk!
  • Kjøkkenet. Det er HELT umulig å lage mat i det landet her, med mindre man bruker micro. Jeg klarer ikke lage mat på gassbluss! Jeg liker å ha muligheten til å variere på varmen. Har ikke noe plass å klargjøre maten heller. Har 20 cm benkplass.. som ender i et hav av oppvask.

..jeg TROR det var alt..
.
.
.

ヾ(^_^) byebye!!

lørdag 18. oktober 2008

jaja..

Så ble man allikevel innhentet av sykdom. Jeg har pådratt meg en liten forkjølelse, som for øyeblikket kun består av vondt i halsen. Jeg syns den kan holde seg der og bli borte, for det er så slitsomt å være tett i nesa - spesielt siden man ikke får sove med tett nese.
Men jeg har Mentholatum lebepomade, så man er ikke helt fortapt. Jeg husker ikke om jeg klarte å få med meg den mentolatumen jeg hadde hjemme, men det kan se ut som om den har blitt værende hjemme.

Jeg sitter under dyna med klær på for å holde meg varm.
Jeg skal nok komme meg ut av leiligheten en eller annen gang for å få tak i noe halstabletter og sånn etterhvert. Må bare gidde å stå opp for å gjøre noe annet enn å kose med dyna.

Det har begynt å bli litt kjøligere i det siste, men frykt ei, jeg har kjøpt meg jakke! Den er ganske fin. Jeg kan eventuelt bruke den fine vesten jeg kjøpte i går også (var på handletur i Chiba med Ingrid og Yong) - og jeg har masse skjerf, så jeg skal nok overleve.

torsdag 16. oktober 2008

æsj

Jeg har en dårlig dag!
Jeg er lei av alt og alle samtidig som jeg ikke er det.
Jeg er lei skolen, og av Togane, og av at ting ikke blir forklart skikkelig.
Fikk vite i dag at vi ikke hadde betalt leie for september (noe jeg trodde vi hadde gjort), og at det ikke er noen som har fått noe skikkelig beskjed om hvordan det skal gjøres.
Jeg er så lei av all den dårlige planleggingen til Josai.

De hadde arrangert en tur til et annet campus som ligger et stykke unna. Det er bare det at de ringte meg klokken ni KVELDEN FØR for å si ifra om det.
"Vil du være med, så må du være på skolen klokken sju i morgen tidlig."
Være på skolen klokken sju om morgenen.. på en lørdag? Nei takk, jeg står over.
Det hadde alle andre gjort også. Men det var ingen som hadde fått noen skikkelig beskjed om den turen uansett. Ingen som visste noe som helst om den.

I går fikk vi møte "Buddy"ene våre. Det er 3. og 4.årsstudenter som skal være våre hjelpere dersom det er noe vi trenger hjelp til.
Men flinke som Josai er til å planlegge, så var det bare én av 4 buddy folk som dukket opp. Én var i Australia, én kunne ikke komme i det hele tatt og én hadde sagt hun skulle komme, men kom ca to timer for sent. Men vi måtte sitte og vente på at hun kom. Det var ikke bare jeg som var lettere amper etterpå.
"Unnskyld.. Her har dere nummeret mitt.. Ha det bra."
...sånn omtrent.


Jeg begynner å bli kraftig lei av å ha vondt i hodet hele tiden, men akkurat i dag så er alt veldig teit, og jeg har lyst til å kravle under dyna for å gråte litt.


..jeg vil hjem..

onsdag 15. oktober 2008

muh

Jeg forsov meg i dag. Vi vet jo alle hvor smart det er å ta med seg vekkerklokka opp i senga etter at man har skrudd den på snooze, istedenfor å gå på do og begynne dagen.. MEN iallfall.. gjort er gjort.. og jeg sov godt.

Jeg lå lenge og vurderte hvorvidt jeg skulle gidde å dra på skolen i det hele tatt, siden det bare var én time igjen.. Men jeg tenkte at "Hey, skolen ligger i nærheten av Lawson. Og på Lawson har de billettautomat!" Så jeg dro på skolen - hovedsakelig for å gå på Lawson for å bestille billetter til en konsert som heter Tokyo Chaos, hvor D'espairsRay (mitt supahdupah yndlingsband) skulle spille, sammen med Penicillin (som er OMGfete~~), D (som jeg ikke har hørt noe av), lynch og heidi (som vi så i fjord - på count down konserten.. De var overraskende kule).. Så jeg dro med meg tre til som ville være med på konserten, tastet inn koden for den eventen (jeg sleit veldig for å finne denne koden)..
Jeg fant eventen, tastet inn antallet billetter jeg ville ha.. og trykket kjøp.
Men akk.. da kom det opp en beskjed vi ikke skjønte noe av, så vi spurte en lærer som tilfeldigvis kom forbi (og som tilfeldigvis ikke er japansk, men amerikaner) om hva det betød.. og han sa "They're sold out.."
Herregud, jeg kunne satt meg ned for å grine der og da! Jeg hadde SÅ gledet meg til å dra, men nei.. den gleden skulle man ikke få u_u

Jaja.. får håpe man har mer flaks senere..

Det var dog ikke helt ubrukelig å komme på skolen. FORDI (og her kommer det), man har så mye fint å se på!
Jeg har dannet klubb med Tonje og Katinka (som går i klassen min).. Vi er nok den offisielle fjortisklubben. Vi har funnet hvert vårt sikleobjekt, og vi har ingen god dag før vi får sett dem.
De heldige vinnerne går for tiden under navnene Hårmannen, Togmannen og Playboy.
Hårmannen, fordi han har kul hårsveis (som veldig mange prøver å kopiere ser det ut som)
Togmannen, fordi han ble først oppdaget på toget
og Playboy, fordi han gjorde den fatale feilen å gå med Playboy joggedress på skolen en dag..
Og sistnevnte er mitt sikleobjekt. De andre er ikke like fan av ham, siden han har en litt skeiv stil - uten at den egentlig er skeiv.. det er bare vanskelig å forklare..
Han hadde langt hår i begynnelsen som rakk ham omtrent til skuldrene, og det var sandfarget. Ganske så fint, egentlig.. Men så farget han det svart.. og nå har han også klippet det. Vi har konkludert med at han har fått seg jobb.
MEN, det er en ny og forbedret versjon. Selv Katinka og Tonje liker ham bedre nå.

Jeg skal spare dere for altfor mye prat. Hadde dere lest bloggene til mine med-fjortiser hadde dere nok gremmet dere.. Men slapp av, det er ikke SÅ ille...

..tror jeg..

Jeg har ellers ryddet leiligheten min - igjen. Det er store ekle kakkerlakker (eller hvordan man nå skriver det) utenfor leilighetene våre (Tonje døpte den ene til Bobbeline), så jeg går tappert inn for å holde stedet rent..
Har ikke tatt oppvasken ennå.. selv om det er den som er viktigst..
Men jeg må manne meg opp til å ta den.. For det er så ufattelig kjedelig..

tirsdag 14. oktober 2008

tjohoi

Jeg fikk igjen resultatet av en prøve jeg hadde i forrige uke. Det er den første store prøven vi har hatt som teller..
Jeg fikk 90/100
Jeg syns ikke det er så dumt.. Manglet litt på kanjiene, kanskje.. men slettes ikke på innsatsviljen.

Jeg har forresten fått meg flere japanske venner.
To jenter som heter Naomi og Miyako. Og nå har jeg klart å komme i kontakt med en fyr på skolen som har verdens største hår. Jeg har ikke funnet ut hva han heter ennå, så han går fremdeles under kallenavnet Simba (håret hans ser ut som en løvemanke)
Jeg snublet over ham på mixi (som er en slags japansk facebook), og sendte han en melding om at jeg hadde sett ham, og syns han hadde kult hår (dette på japansk ^^)
Og jeg fikk svar med en gang.. så nå er han vennen min der.. og det er jo fare for at man snubler over ham på Josai også, siden han går der..
Hurra!!

Jeg får venner - uten hjelp av noen andre.. ^^

jeg er flink ;D

lørdag 11. oktober 2008

shaken not stirred

Det var nok et jordskjelv i dag~~

Denne gangen varte det litt lenger, men det var et svakere skjelv.
Jeg har funnet en side med masse info om jordskjelv (ganske fancy egentlig)
Men iallfall.. Togane hadde en JMA Seismic Intensity på 2
JMA er Japanese Meteorological Agency, og de måler på en annen måte enn Richter skalaen..

Det står at er skjelv på 2 ofte kjennes av folk, og at man gjerne våkner av det - men at det ikke utgjør noen stor trussel. Det er liten sjanse for ødeleggelser (which is good)

Så langt jeg skjønner av Richter skalaen (har funnet litt om det også) så kan det ikke ha vært sterkere enn 3.5 eller noe..

Men litt spenning i hverdagen er jo moro ;D

Så lenge det ikke blir noen sterkere, så er jeg fornøyd.

Jeg snakket med Stian, og han sa at de ikke kjente NOEN skjelv her i fjor.. og i år har det vært to allerede..

..moro ^^

joda, jeg lever..

Jeg skjønner at det er noen der ute som har vært litt bekymret for min velvære den siste tiden, siden jeg ikke har skrevet noe på en stund. Men frykt ei, jeg er ved god helse!
Eneste er at jeg lider av kronisk hodepine for tiden, men jeg skylder på for lite søvn. Det pleier å hjelpe (å skylde på søvnen, altså..)

Sånn ellers så er det flere i blokka som har blitt syke - en med influensa og en med kyssesyke.. Men jeg har tatt på meg superduperimmunsystemet mitt, så jeg er like frisk som jeg alltid har vært.

OOOkai.. så hva har skjedd..
Jeg har fått samtalepartner.. Skolen har arrangert det slik at vi får utdelt en japaner som skal hjelpe oss med å lære å snakke bedre - samtidig som at vi er sikret et sosialt nettverk. Min samtalepartner heter Hikaru, og er en ganske pratsom fyr. Han liker punk, kjører motorsykkel og trasker rundt med en diger kjetting i buksa. Han er ikke så fryktelig som han kanskje høres ut som. Han er rett hyggelig, faktisk. Jeg hadde lunsj med ham forrige dagen, og da hjalp han meg med leksene mine.. Hvilket jeg er dypt taknemlig for (hadde dog vært bedre dersom jeg hadde husket å levere de inn også..)
MEN iallfall.. Han er kul, og han prater som en foss. Heldigvis så kan han ganske mye engelsk også, så dersom det er noe jeg ikke kan, så kan jeg si ordet på engelsk, også forteller ham meg hva det er på japansk. How handy, I tell you~~!

I går var vi på karaoke for å feire bursdagen til en i klassen min. Det var en.. spennende opplevelse.. Det ble NESTEN krangel.. Men det var jo bare et spørsmål om tid før det ble litt intriger og sånn her. Det er nemlig én jente som har kommet i dusteboken til de fleste her. Hun prøver å stjele penger fra folk, samtidig som at hun går og snakker dritt om oss, og klager på dusteting. Hun klaget på en i klassen min for å ha kjøpt en genser som var NESTEN lik hennes egen, mens hun like etterpå går og kjøper seg nesten like sko som meg etter at hun hadde sett mine. Jeg sa forresten også at hun ikke skulle gjøre det.. MEN iallfall.. hun er vanskelig.
Hun klager også på at folk ikke KAN synge når vi er på karaoke, men sist jeg sjekket så var det litt av poenget med karaoke at man ikke trenger å synge så forferdelig pent.
Hun ble iallfall sur på meg i går fordi jeg ville være med å synge på HENNES sang (jeg spurte om hun hadde skrevet navnet sitt på den, siden hun oppførte seg så barnslig da jeg spurte om det ikke var greit om jeg ble med, siden det er helt vanlig at folk slenger seg på de forskjellige sangene dersom man kan de..)
Hun ble også sur på meg fordi jeg snakket med samtalepartnern hennes, som hun forøvrig ikke snakket med selv. Miyako var en kjempesøt liten japansk jente som hadde med seg en venninne, og de hørte på samme musikk som meg.. Så da fant vi masse å snakke om. Jeg skal mest sannsynlig på konsert sammen med dem i November en gang..
Uansett, jeg var den store stygge ulven i går.. Iallfall i følge frøken Vanskelig.. Ingen av de andre hadde noen problemer...

Frøken Vanskelig bor forresten vegg i vegg med meg, og hun driver og banker i veggen.. Jeg er sikker på at hun gjør det med vilje for å irritere meg.. Det sier jo litt om hvor voksen hun er.
Det skal sies at Miyako faktisk sa at hun hadde lagt merke til at frk.Vanskelig var en kranglete person første dagen de hadde snakket sammen.. Og det bør jo i og for såvidt si sitt..

UANSETT.. nå sitter jeg i leiligheten og hører på biler og cikader (eller hva pokker de heter), er stolt av megselv for å ha ryddet leiligheten min helt ren, skiftet sengetøy OG vasket opp..
Tror ikke jeg gidder å lage meg den helt store middagen i dag, men heller tyr til helle-varmt-vann-i-en-kopp-og-røre-rundt-mat og en liten ferdigpizza (den smaker egentlig ikke så altfor godt, og bunnen er som å tygge i isopor - men den går ned, og jeg har mange av den..).. og så skal jeg finne på noe annet å bedrive resten av kvelden min med. Eventuelt være så flink at jeg skal lese litt japansk..

VI FÅR SE~~

☆ミ(o*・ω・)ノイッテキマ-ス!! (<-- det står "ittekimasu" som betyr "jeg går".. IKKE tadaima, Magnus.. det betyr noe annet..)

fredag 3. oktober 2008

(*^ー^)/゚・:*:・。おめでとう。・:*:・゚\(^ー^*)

Gratulerer med dagen, mamma!!

I shall celebrate by sleeping all day..!!
and.. buy food..

også ser det ut som om jeg må rydde litt igjen.. -__-